En fasade tar form

På sikt må jeg bestemme om jeg vil ha bislag eller ikke på torpet. Jeg er usikker fordi husmannsplassen tradisjonelt har vært en enkel og umalt kasse uten utsmykning. Det var ikke penger til unødvendig utsmykning på en slik plass. Bedre bevarte plasser av sammenlignbar størrelse er ofte veldig enkle.

Et enkelt bislag som skjermer inngangsdøren og gir sitteplasser ute.

 

Et større bislag, som kan brukes som en kald gang/vinterhage.

To skritt frem og et tilbake

Husmannsplassen min er et liebhaberprosjekt uten budsjett. Og når jeg sier uten budsjett mener jeg ikke ubegrenset budsjett, men derimot et prosjekt der budsjettet begrenser hva jeg får gjort til en hver tid. Jeg skulle gjerne jobbet dag og natt og hatt plassen ferdig og beboelig i løpet av få måneder.  Det er dessverre ikke særlig realistisk, og jeg velger å tenke på  denne begrensningen som en fordel. Jeg har rikelig med tid til å vurdere og revurdere hva jeg ønsker å gjøre og hvordan jeg vil ha det.

Underveis har jeg planlagt delprosjekter, slik at jeg kan beholde følelsen av at jeg fullfører noe, selv om prosjektet som helhet kommer til å pågå over lengre tid.

Sommerens plan var å få fullført den nye utvendige fasaden...

Fasaden per desember 2013....



Høststorm på Holtet

Ting skjer på Holtet! Husnissen har drevet rivningsarbeid, og bygget opp en ny vegg! Men det mest sjokkerende idag var den store grana som hadde blåst over ende i løpet av natten!  Rot og grunn er revet opp helt ned til fjellet! Nå henger den der, støttet opp av andre trær i skogholtet bak huset!

Blodlønn og akeleier

I et siste hagekrampetak gikk jeg på lørdag til innkjøp av et lite blodlønntre og tre stauder til halv pris; en astilbe og to lave planter som passer i steinbed.

Blodlønnen blir en fin kontrast til alle grønne trær på eiendommen, og skal markere et hjørne av gressplenen. På sikt vil jeg anlegge et uformelt bed mellom gressplenen og stein- og fjellformasjonene på øvre del av tomten.

Jeg har også plantet akeleiene som vi sådde i vår. De er blitt forsømt på balkongen i byen i sommer, men tar seg forhåpentligvis inn i løpet av vinteren og kommer sterkere tilbake til neste år!

Ibsens ripsbusker...

...har jeg ikke sett noe til, men tre stykk av mine egne ripsbusker står og drypper av rips for tiden. Høsting av rips var noe av det første jeg gjorde da jeg overtok huset i fjor, med god hjelp av min 90 år gamle mormor.

I år tok jeg plukkingen alene, og nå ligger rundt 6 kilo i fryseren og venter på å bli forvandlet til ripssaft (nam!).

Øde, men ikke helt forlatt...

I grenseland er det kun en fin linje mellom Norge og Sverige. Likevel er det små forskjeller i arkitektur, byggemåter og dekor som sladrer om opphav. Denne ødegården er for eksempel kun noen hundre meter fra grensen, men er alikevel utpreget svensk i mine øyne.

Noen restaurerer dette gamle huset med veeldig langt perspektiv: hver gang jeg kjører forbi er eiendommen litt mer gjengrodd, litt mer forfallen, men plutselig har noen fikset på taket eller satt opp ny utvendig panel i 1. etasje. Jeg synes huset er vakkert med flotte proposjoner og snekkerglede, og lekte lenge med ideen om å spørre om huset var til salgs. Men nå restaurerer jeg mitt eget hus med veeeldig langt perspektiv, og det eneste våre to hus har til felles, forutenom langsiktig restaurering, er at vi begge har valgt lektepanel utvendig (på svensk; faspanel)!

Et vakkert øde hus på svensk side av grensen.

Jeg liker spesielt godt proposjonene og detaljene  i dette huset som er så typisk svensk.

Spor etter hagegangen og hagen som en gang var velholdt og vakker. Nå heller den mer mot vill og vakker!

Sideinngangen er nesten helt gjengrodd, men panelen i 1. etasje er skiftet og ser ny og hvitmalt ut.

Et tre har falt over uthuset siden sist jeg hadde veiene forbi.

Det viser seg at flere har latt seg sjarmere av dette huset; Bloggen Livet Leker har bilder som er tatt for noen år siden, samt bilder av interiøret: http://livetleker.wordpress.com/2009/09/20/gustaf-nilssons-hus-er-reddet/

Historien på veggen

Huset mitt skal i følge prospektet være bygd i 1920 årene, men under panel og veggpapp har vi funnet isolerende avispapir med små historier.

En av de som hjelper oss å datere huset er denne; Prinsesse Louise af Danmark , Kronprinsen af Danmarks 21 aarige datter blev igaar gift med Prins Friedrich af Schaumburg Lippe. Bryllupet stod i Kiøbenhavn. Blandt andre var ogsaa Prins Karl av Norge og Sverige tilstede.

Dette bryllupet fant sted 5. mai 1896 og det er sannsynlig at huset ble bygget rundt dette tidspunktet. Ekteskapet ble forøvrig ulykkelig, til tross for tre barn, og Prinsesse Louise døde kun ti år senere i en alder av knapt 31. Ryktet sier at hun døde av hjernehinnebetennelse etter at hun forsøkte å drukne seg i slottsdammen på sin manns eiendom.

Spor etter andre mennesker...

Noe av det som er morsomt med å renovere et gammelt hus, er at man stadig finner spor etter levd liv i tak og vegger. I tillegg til å konstantere at beboerne i mitt hus trolig har frosset om vinteren, i sitt sagflis og leireisolerte hus, har vi funnet et gammelt klassebilde i takisolasjonen. En gang i tiden har mor og far i huset sikret seg et bilde av barna sine, kanskje det eneste bildet de hadde av sine barn. Det er litt rørende at folket på en liten og fattig husmannsplass valgte å kjøpe klassebildet, når det sikkert ikke var god råd i huset.

Skoleklasse ved ukjent skole, funnet i taket over kjøkkenet.

Julekort med rød nisselue fra krigsvinteren 1942-43, kort fra en venninne på Amerikabåten, salt og pepper og et par apotekflasker.

Liten apotekflaske med teksten 'Apotheket Svanen Fredrikshald Nordsiden'. Flasken har hull i lokket.

Spillebrikker og et bilde av en ukjent kvinne.

På tide å høste det man har hugget

Nå er veden vi hugget i høst og vinter fin og tørr, og det er på tide å få den i hus. Men litt stusselig å bære ved i denne fine sommersolen!

Mørke tider og lyse ideer på kjøkkenet

I 27 varmegrader har jeg idag revet ned taket i kjøkkenet på Holtet. Det viser seg at under første lag med panel og papp skjuler det seg enda et tak i fin perlestaff. Denne takpanelen er trolig fra før huset ble flyttet og utvidet. Panelet forsvinner over lettveggen vi har avdekket og avslører at kjøkken og spisestue en gang har vært et rom. Det passer meg fint, siden jeg har tenkt til å tilbakeføre huset til en enkel toromsløsning!

Vi fant også ut at pipen i utgangspunktet har vært større, trolig for å gi rom for en skikkelig grue.

Nå ser kjøkkenet virkelig ille ut: vegger og tak er avdekt. Taket var dessuten isolert med sagflis og leire som avgir enorme mengder støv!

Mitt vakre kjøkken etter dagens økt!

Men planleggingen er i full gang og jeg henter ideer fra fjern og nær. Som dette bildet fra ifi.no. Jeg ønsker meg et kjøkken i gammel stil og dette kjøkkenet har mange av de samme rammene som mitt kjøkken; lavt under taket, ildsted/ovn, gammel bolig.

Bilde er fra ifi.no

Arbeidsom(mer)!

Lenge siden sist! To ukers jobb på plassen har gitt resultater i form av plassens første selvsådde blomst, en valmue selvfølgelig! Insektene summer, og vi jobber med å dra ut kledning både ute og inne!

Home sweet home

Etter å ha vært på tur i en uke, er det herlig å komme hjem. Holtet har ikke mye til stue ennå, men bykassa er også hjem!

Gamle eller nye vinduer?

Et av vinduene i påbygget.

 

Innvendig er Holtet oppdatert på åtti- eller nittitallet, men vinduene er fra ca. 1920. Sjarmerende, bølgete glass i saktevokst treverk. Men vinduene er i enkeltglass, treverket er i dårlig stand og vinduene er i flere forskjellige størrelser. "Man tager hva man haver" var mottoet på gamle plasser før i tiden. Et søk på loftet ga oss varevinduene til de små vinduene i gavlen, men varevinduene i første etasje er gått tapt i tidens løp. I tillegg har jeg behov for et nytt vindu til den ene langveggen der et påbygg skal fjernes.

Påbygget med døren og det store vinduet skal fjernes. Det er trolig bygget til i forbindelse med at den tømrede rammen ble flyttet til Holtet på 1920 tallet.

Etter å ha lidd valgets kvaler, restaurere eller kjøpe nye, har valget falt på nye koblede vinduer fra Østlandske Vindu AS. Det faktum at ingen ville påta seg jobben med å restaurere og lage nye varevinduer forenklet beslutningen noe. Jeg kommer til å ta vare på de gamle vinduene og forhåpentligvis bruke dem til bokhyller eller i kjøkkeninnredningen.

Interiør in the making...

 

Bilde fra Porsgrund Porselens websider

Veien frem til et ferdig interiør på Holtet er lang, men det hender at jeg faller for fristelsen til å gjøre et litet innkjøp for fremtiden. Disse hvite lyslyktene fra Porsgrund Porselen vil passe inn uansett farge på interiøret. Temaet Nordic Light og ville dyr fra nordisk natur er som designet til en husmannsplass i grenseland.

Før og etter

Gullbusken har klart seg fint siden den ble plantet ut for en uke siden. Staudene og valmuene vi plantet har ikke spirt ennå, så jeg har vært opp og fyllt på med et par lave flerårige planter: Timian og krypsåpeurt, samt en lavendel.

Årets første gressklipp er også unnagjort, og bare på en uke er omgivelsene blitt mye grønnere. Snøklokkene har blomstret av, blåstjernene er i full blomst, krokus har dukket opp både her og der, blandt annet langs husveggen. Påskeliljene har kommet, en måned for sent! Det er "fyllte" påskeliljer i følge min hortikulturelle konsulent (mamma). Jeg mente de så litt pjuskete og lave ut, men de skal visstnok være sånn.

 

Det nye bedet har likevel ikke fått stå helt i fred. Tvers over bedet går et rådyrspor. Jeg frykter litt for de nye plantene.

Kom mai du skjønne milde....

Jeg har benyttet de første solfylte dagene i mai til litt beplantning på Holtet. Gullbusk eller Forsythia stod høyt på ønskelisten, og jeg vil gjerne få noen stauder i jorden så raskt som mulig!

Siden sist jeg var på Holtet har det dukket opp tett med russblåstjerner (Scilla Sibirica) og en og annet lilla krokus under den ene syrinbusken. Under den andre syrinen var det allerede flust med snøklokker (Galanthus woronowii), og det ser ut som det dukker opp pinseliljer eller påskeliljer også!

Når man har 14 mål med ukultivert mark til disposisjon, må man prioritere litt. Siden huset skal renoveres utvendig (og innvendig), vil planter nær veggene få hard medfart. Min stakkars uelskede låve derimot må nok vente en del år, så Holtets første bed ble anlagt i steinura vis-a-vis låven. Med hjelp av søster, svoger og tre tantebarn ble torva gravd bort. Ti sekker med hagejord og litt naturkompost ble lagt på, og gullbusken satt i jorden. I tillegg har jeg sådd valmuer, prestekrager og brennede kjærlighet. Og til slutt satt vi en irisløk i jorden. Nå er det knyttet stor spenning til om bedet og løken får stå i fred for rådyr og elg.

Fuglekassetid

I vår storfamilie er det gått sport i å være førstemann som ser linerla om våren. Familiens patriark eller familiens attpåklatt er ivrigst, men i år var det matriarken som så linerla først.

Jeg legger mine aksjer i boligutbygging for å tiltrekke meg fremtidige linerler og andre småfugler på Holtet og har oppført tre relativt selvsnekrede fuglekasser av resirkulert panel.

I strålende solskinn fikk jeg hjelp av den mellomste, og desidert mest praktiske, søsteren med å rydde opp siste rest av påskens rivningsarbeide.

Bak huset har bekken tinet og begynt å boble stille langs skogholtet. Høsten og vinterens hogst har gitt resultater, og skogholtet er mye lysere og mer åpent enn i fjor!

Hageplaner

Holtet er en husmannsplass med røtter tilbake til 17oo tallet, men det nåværende våningshuset ble oppført ca 1920. Trolig er huset eldre og ble flyttet fra en annen plass.


En liten oversikt over hvilke planter vi har oppdaget på Holtet frem til nå, og litt om hva jeg planlegger å plante i fremtiden.

Sikkert er det i alle fall at tidligere eiere har plantet og stellet med hagen! To enorme syrinbusker/trær står foran huset og en syrinbuske står nede ved bekken. Syrinene hadde blomstrer ferdig da jeg tok over i fjor, så det knytter seg en del spenning til farge og variasjon hos disse tre buskene.

Våren har alt dyttet opp en mengde flotte snøklokker i ly av syrinene.

I tillegg finnes det en yngre Rhododendron med rosa blomster på tomten, flere tujaer som er fine, men helt feil for dette kulturlandskapet (noe alle besøkende påpeker) og tre ripsbusker som sørget for en ganske akseptabel ripshøst i fjor.

Oppe i steinura observerte vi i fjor sommer en brannlilje eller keiserkrone. Den kan gjerne få stå dersom vi får luket litt og anlagt et nytt blomsterbed oppe i fjellkanten.

Under trappen, mellom trappen og veggen, vokste en akeleie. Den må flyttes når veggen flyttes i sommer!


Ved til vinteren

Plassen hadde stått tomt i noen år, da jeg tok over og lite var gjort rundt huset og låven. Tomten på rundt 14 mål var blitt brukt til dyrking av juletrær. Trærne er nå vekk, men stubbene står igjen og gjør det vanskelig å holde det gamle kulturlandskapet åpent.

På sikt kunne jeg tenke meg å ha dyr gående på jordet om sommeren for å holde vegetasjonen nede.

Det første vi begynte med i høst, var å åpne det gjengrodde skogholtet bak huset. Så snart løvet gikk, ble familien mobilisert med motorsag og grillpølser. En dags arbeid med motorsag ga enorme mengder ved, men også enorme hauger med greiner og småtrær.

Aksjonen avdekket en gammel hundegård og et naturlig oppkomme av vann. Før eller siden vil det bli helt nødvendig å få en gravemaskin ned på plassen for å drenere og fjerne røtter.



Et år på Holtet

For et år siden var jeg i disse tider på visning på denne sjarmerende plassen. Budrunde i mai, finansiering i juni og 1. juli stod jeg med nøkkelen i hånden.

I løpet av året som har gått siden dengang, har jeg stort sett planlagt og tenkt, men litt har likevel skjedd rundt veggene.

September og oktober 2012: Tynning av skog

Oktober og november 2012: Opprydning etter hogst, brenning av kvist og løing av ved

Desember 2012: Innkjøp av to nye vinduer til inngangspartiet.

Påsken 2013: Påbegynt riving av gammelt påbygg, samt bygging av ny yttervegg.

April 2013: Opprydning etter rivingsarbeid