Blodlønn og akeleier

I et siste hagekrampetak gikk jeg på lørdag til innkjøp av et lite blodlønntre og tre stauder til halv pris; en astilbe og to lave planter som passer i steinbed.

Blodlønnen blir en fin kontrast til alle grønne trær på eiendommen, og skal markere et hjørne av gressplenen. På sikt vil jeg anlegge et uformelt bed mellom gressplenen og stein- og fjellformasjonene på øvre del av tomten.

Jeg har også plantet akeleiene som vi sådde i vår. De er blitt forsømt på balkongen i byen i sommer, men tar seg forhåpentligvis inn i løpet av vinteren og kommer sterkere tilbake til neste år!

Ibsens ripsbusker...

...har jeg ikke sett noe til, men tre stykk av mine egne ripsbusker står og drypper av rips for tiden. Høsting av rips var noe av det første jeg gjorde da jeg overtok huset i fjor, med god hjelp av min 90 år gamle mormor.

I år tok jeg plukkingen alene, og nå ligger rundt 6 kilo i fryseren og venter på å bli forvandlet til ripssaft (nam!).

Øde, men ikke helt forlatt...

I grenseland er det kun en fin linje mellom Norge og Sverige. Likevel er det små forskjeller i arkitektur, byggemåter og dekor som sladrer om opphav. Denne ødegården er for eksempel kun noen hundre meter fra grensen, men er alikevel utpreget svensk i mine øyne.

Noen restaurerer dette gamle huset med veeldig langt perspektiv: hver gang jeg kjører forbi er eiendommen litt mer gjengrodd, litt mer forfallen, men plutselig har noen fikset på taket eller satt opp ny utvendig panel i 1. etasje. Jeg synes huset er vakkert med flotte proposjoner og snekkerglede, og lekte lenge med ideen om å spørre om huset var til salgs. Men nå restaurerer jeg mitt eget hus med veeeldig langt perspektiv, og det eneste våre to hus har til felles, forutenom langsiktig restaurering, er at vi begge har valgt lektepanel utvendig (på svensk; faspanel)!

Et vakkert øde hus på svensk side av grensen.

Jeg liker spesielt godt proposjonene og detaljene  i dette huset som er så typisk svensk.

Spor etter hagegangen og hagen som en gang var velholdt og vakker. Nå heller den mer mot vill og vakker!

Sideinngangen er nesten helt gjengrodd, men panelen i 1. etasje er skiftet og ser ny og hvitmalt ut.

Et tre har falt over uthuset siden sist jeg hadde veiene forbi.

Det viser seg at flere har latt seg sjarmere av dette huset; Bloggen Livet Leker har bilder som er tatt for noen år siden, samt bilder av interiøret: http://livetleker.wordpress.com/2009/09/20/gustaf-nilssons-hus-er-reddet/